Kongsberg, Eikeren, Svene - 110 km

Temperatur: 3 °C, og det var snø i luften.

Årets første tur startet i Kongsberg hvor sykkelen hadde stått vinterlagret i oppvarmede lokaler. Det var bare å vri på starteren, kjøre ned til nærmeste bensinstasjon for å sjekke lufttrykket, og så var jeg klar til årets sesong. Jo da, det skal på nye dekk etter hvert og 20 000 km service kommer brått. Men…  

Turen var planlagt som et møte med en MC kompis som hadde vært i Sandefjord og byttet til seg ny 1200GS. Jeg dro sørover fra Kongsberg på riksvei 40, og ferden gikk ned Numedalen.  

Allerede på Skollenborg møtte jeg Svein.  Han hadde det travelt, så vi vekslet noen ord og så dro han videre til Kongsberg, mens jeg endret planen og tok en tur rundt Eikeren. Det er en passe start på året siden temperaturen lå og vaket rundt 3°C.

Eikeren byr på relativt fine MC veieren. Men dekket begynner å bære preg av dårlig vedlikehold, store hull og dumper etter en vinter, - men svingete og naturskjønt, det er det -.

På Eidsfoss ligger det en miniatyrby med et flott postkontormuseum og en koselig kafè som serverer både middag og kaffe. Men jeg har ikke særlig flaks i dag. Kafèen åpner først klokken 15:00 og det er to timer å vente. Det hadde egentlig passet bra med en stopp nå, Devold ull undertøy og Frank Thomas Gortex var ikke nok til å holde kulda ute. Visiret på åpningshjelmen går det greit med, noen doggdråper helt nederst, men det ødelegger ikke sikten. Det går bra med sommerhansker også, men det kan jeg takke oppvarmede holker for.

Jeg fortsatte til turens sydligste punkt, Hvittingfoss. Her er det et gatekjøkken som byr på tak over hode, softis og varm sjokolade. Akkurat hva jeg trenger nå.

Etter Hvittingfoss kjører jeg nordover igjen. Det er snø i luften men veien er fortsatt tørr. Største problemet er at det er mye grus og sand i veien, dessuten så er det jo årets første tur, så jeg er litt stiv og anspent i kroppen. Det er jo litt uvant enda. Jeg prøver meg på en hard oppbremsing og noen liksom unna manøver, bare for å kjenne om kroppen er med. Det er den ikke. Ikke helt i hvert fall. Litt stiv og for strak i armene. Men jeg repeterer litt teori fra hukommelsen og gjør den om til praksis. Det er få biler på veien i dag. Størsteparten dro nok til fjells etter jobben på fredag.

Jeg passerte Kongsberg, og kjørte på vestsiden av Numedalslågen opp til Svene. Her er det fine MC veier, og de fortsetter nordover til Geilo – ”and beyond”.  

Bilen ble forvist til en plass utenfor garasjen og sykkelen får nå boltre seg i hele sin lengde og bredde, under tak, for nå snør det tett. Det legger seg et hvitt teppe på bakken, vått og kald.

Årets første MC tur er over, jeg fyrer på peisen, drikker en kopp varm sjokolade, blar i gamle MC blader. Jeg slipper å sette på musikk, den besørges av barna som begge er hjemme på perm i påsken.

Alt er bare herlig…….  Bjørn! – det ropes fra 1.ste etasje, tar du med deg malespannet og en ekstra pensel når du kommer ned? Virkeligheten er brutal – Vi(gdis) pusser opp!