lørdag 20. mars 2004

Svene, Suleskar, Lysebotn, Jørpeland, Grimstad, Larvik, Svene- 950 km


Temperatur: fra 6 °C ned mot -4 °C, og det snødde og regnet.




Jeg var blitt invitert på hyttetur i nærheten av Ål i Buskerud. Så når dere ser på kartet hvor turen gikk så kan en jo lure litt.

Planen var å reise opp på hytta på fredag, kjøre en tur over Hardangervidda til Voss og Odda. For så å reise tilbake på hytta og overnatte der til søndag.

Siden det var Kristi-himmelfartsdag på Torsdag hadde flere av oss tenkt å starte en dag før.

Nils Erik kjører Honda Varadero, og Øystein hadde leid seg en Honda VFR Vtec fra Buskerud MC utleie på Åmot.

Nils Erik og Øystein, avtalte å komme til meg. Begge bor rundt Hønefoss. De vekket antagelig hanen på torsdagsmorgenen, for Øystein kjørte først til Nils Erik og de var hos meg klokken 0900. Da hadde de kjørt 10 mil alt. På telefon hadde Nils Erik truet med at vi treffes i Kongsberg klokken 0800. Men det er for tidlig for meg. Kald er det også på den tida av dagen, mener nå jeg.

To andre MC hyttefarere hadde planlagt en tur over Suleskar til Lysebotn på torsdag. Overnatte der for så å ta ferga til Songesand. Kjøre nordover via Eidfjord og Hardangervidda for å ende opp i Ål på fredag.

Vi tre som startet i Kongsberg klokken 10 valgte å gjøre det samme. Suleskar skulle åpne samme dag klokken 1200.

Vi hadde tatt en titt på været, det var meldt kald og bygevær. Men så langt ut i mai og med en mai som har vært så varm, startet vi ganske optimistiske og la i vei i retning Notodden.

I Notodden kjørte vi til flyplassen og tok av i retning Bø. Dette er en fin strekning for MC. Kupert og svingete og masse fin natur. Det var også veldig lite trafikk.

Fra Bø kjørte vi til Seljord. Vi passerte "Seljorsormen" på venstre side. Den var  dessverre ikke oppe å vaket da vi passerte. Så det ble ikke noe bilde denne gangen heller. Men kanskje neste gang?

Fra Seljord fulgte vi E139 fram til  Høydalsmo. Her tok vi av ned til Dalen. Her er detogså  flotte MC veier. Telemark er ikke beskjeden og byr fram flott natur og ganske pent vær også. Sola skinner men det er ikke akkurat varmt i været. Ull under og vinterforet i jakka, så er det sånn passe.

Framme i  Dalen er vi borte å sjekker om Åge er hjemme, men treffer ham ikke, naturlig nokk. Men hotellet er jo flott da.

Nå måtte vi ha oss mat, klokken var blitt ca 1300. Etter å ha spist, dro vi videre vestover på riksvei 45. Vi kjører opp mot 1050 meter over havet og får nå en føling med fjellet og hva det har å by på en mai dag med spådommer om snø ned til 200 meter. Men veien er tørr og sola holder fortsatt stand. En og annen sky som stenger for sola er alt vi plages med. Varmeholkene står på maks.

Så er vi i Valle. Utrolig fint her også, enda vi ikke lenger er i Telemark. Nå har vi kommet så langt vest at vi har hilst på ett av Agderfylkene. Vi kjører sørover i Setesdalen i retning Evje. Men Ved Nomeland tar vi av vestover på "Suleskarveien". Klokken er nå over 1500 så veien skulle være åpnet.

Åpnet hadde den. Og når vi når opp til 1000 meter sender den en og annen snøfjone i fjeset på oss. Det er kalt, ned mot 4 grader, og veien er stedvis våt. Det stopper ikke oss. Her er det smalt og ganske oversiktlig så det er bare å nyte veien og kulda. Etter en stund passerer vi enda ei fylkesgrense og er nå i Vest Agder.

Framme i Suleskar tar vi av nordover for å komme ned til Lysebotn. Nå får vi noen skikkelige snøbyger over oss, men det er så kaldt og det blåser så sterkt at snøen ikke legger seg på veien,  det  er heldigvis bare byger som farer over. Så passeres enda en fylkesgrense. Denne gang er det Rogaland fylke. Før vi stuper ned til Lysebotn passerer vi ei flott veikro. Den var i ferd med å åpnes for sesongen, så vi fikk oss en kopp varm kaffe og strekk på beina. De kunne fortelle at snøen hadde ligget på veien før på dagen da de kjørte dit.

Nå prøvde vi å få kontakt med de to som lå foran oss. Etter noen forsøk fikk vi kontakt. De kunne fortelle at de hadde vært over Suleskar tidligere på dagen, men hadde måttet snu på grunn av snø og isdekke på veien. Så de var på Rjukan. Vi hadde greid å passere hverandre uten å møtes. Antagelig i Setesdal et sted.

OK, vi drakk ut kaffen og kjørte ned til Lysebotn. Her skjer det egentlig ikke mye en maidag. Vi fikk vite at ferga ikke var begynt å gå enda. Sesongen var ikke startet. Så den eneste båtforbindelsen var arbeidsruta som gikk to ganger om dagen. Det var også greit å ha bestilt plass hvis man ville være med.

Vi orket ikke tanken på ei natt (innesnødd) i Lysebotn så vi bestemte oss for å dra videre vestover. Vi begynte også å tære på bensinen så vi var spent på når vi traff på neste pumpestasjon.

Tilbake opp til Suleskar og videre vestover bar det. Det snødde fortsatt i fjellet så vi var spent på om vi kom oss videre. Vi kjørte gjennom Hunnedalen, Øvste Bødalen og Dirdalen. Dette er en kjempefin vei med stor natur. Utrolig fint selv om en fryser litt og kjører på økonomifart. Vi hadde nå kjørt ca 35 mil på en tank og har kanskje 5 mil til før jeg går tom. Har aldri prøvd det ut. BMW anbefaler å ikke gjøre det da de sier at Katalysatoren kan ta skade av det.

Men lykken står den fromme bi, vi finner en bensinstasjon, klokken er 19:00 og den skal til å stenge. Men holder oppe de 5 minuttene det tar å fylle opp en tank og fortære en sjokolade.

Nå kan vi fortsette. Vi har fulle tanker og er "stappmette". Vi bestemmer oss for å få unna den første ferga i kveld. Så vi kjørte opp til Lauvvik og tok ferga over til Oanes. Vi stoppet i Jørpeland og hørte på overnatting. Klokken var blitt 22 og vi var sultne og ville komme oss i hus.

Men 900 kroner for tre voksne personer på ett rom ble i stiveste laget for oss, og når det heller ikke var frokost inkludert valgte vi å la hotell være hotell og dro videre. Vi fant oss en koselig hytte med høy standard til 550 kroner i stedet. 

Planen var å dra videre nordover dagen etter. Men væremeldingen og en sjekk på telefon til 175 fortalte oss at det var snø og isdekke med 6 minusgrader på Hardangervidda. Hol - Aurland likeså, så vi valgte å vende nesa sørover isteden. Vi hadde valgt å kjøre til Tonstad og skjære sydøsttover i retning Grimstad.

Tilbake på ferga møtte vi en gjeng arbeidskollegaer fra Kristiansand. De var ute på årets MC tur. I år hadde de kjørt til Preikestol hytta, overnattet der og godt i 2 timer for å komme ut på selve Preikestolen. En kjempetur sa de. De fortalte også at Suleskar hadde vært åpen fra 12 mai, da villreinen ikke holdt til i området i år.

Men så skjer det som ikke skal skje når man er på MC tur. En av syklene endte utenfor veien. Sykkelen ble kastet rundt nede i ei steinrøys mens den uheldige leietaker fortsatte over steinene og endte luftferden i en haug med kvist nederst. Litt møkk på jakke var det eneste som skjedde føreren, men akk, VFRen var ikke vakker lenger. Alt av plast bar preg av møte med steiner, grasbakke, og jord. Den var ramponert. Forgaffelen sto i en rar stilling og speil og kåpeglass var borte vekk. Motor, hjul og bremser virket uskadd. Etter å ha løftet sykkelen opp på veien igjen sjekket vi farkosten. Vi gjorde et forsøk på å rette opp sykkelen slik at den kunne bli kjørbar igjen, men det lykkes vi ikke med. Sykkelen måtte på verksted, så Viking kom og plukket den med seg.

Vi flyttet reisepargaset over på de to andre syklene og fortsatte mot Grimstad. Nå var det blitt så seint på dagen at vi valgte å følge E39 hele veien. Det var skikkelig bygevær. Sol det ene øyeblikket og vind og regn det neste.  I Grimstad tok vi inn på Strand Hotell. Kjempekoselig sted med akseptable priser og god frokost.

Vi hadde nå fått selskap av  en Afrika Twin som vi hadde holdt telefonkontakt med. Vi hadde jo egentlig tenkt oss på hytta i Ål. Siden det ikke ble noe av havnet folket litt i forskjellige retninger, men Afrika Twinen fant fram til oss i Grimstad. Kvelden ble brukt til å prate om dagens hendelser og vi kom ganske sent i seng.

Fra Grimstad fulgte vi kysten til Fevik. Vi kom oss helskinnet gjennom Arendal og havnet i Tvedestrand. Deretter Lyngør. Vi hoppet over Risør for å slippe å ferge. Vi hadde en stopp utenfor Kragerø hvor vi spiste og slappet av en times tid. Deretter fortsatte vi i retning Larvik. Nå fikk vi en haglebyge som tvang oss til å stoppe. Det gjorde de fleste bilene også. For hagelen var store. Ti minutter og så kunne vi kjøre videre igjen. Utenfor Larvik dro Varaderoen og Afika Twinen videre til Oslo ( men om Tjøme - Selvfølgelig), mens jeg og passasjeren kjørte opp Numedalen til Kongsberg, tok en kort stopp og fortsatte til Hokksund. I Hokksund tok vi nordover til Åmot hvor bilen stod og ventet. Det blåste kraftig opp Numedal.

Jeg var hjemme klokken 21. Spiste litt og tittet litt på fjernsyn. Vigdis var dratt på Sotra og var ikke ventet hjem før på søndag. Knut var hjemme, men stakk ned på fotballbanen så jeg hadde huset for meg selv. Godt å roe ned etter en begivenhetsrik tur.

På søndag ble det en tur over Imingfjell sammen med en kompis, men det blir en annen historie.