lørdag 13. juli 2002

torsdag 11. juli 2002

Oy-Mittelberg til Tione di Trento - 354 km


I dag skulle turen gå gjennom Østerrike og ende opp i Dolomittene et sted.

Det var ikke mange milene til grensen mellom Tyskland og Østerrike. I Østerrike hadde vi tenkt å stoppe for å ta en tur oppom ørneredet til Hitler, men det var fortsatt kalt og grått. Vi lengtet etter varmere vær og stoppet bare for å fylle bensin, spise og spørre etter veien.

Vi stoppet bl.a. i Innsbruck for å kjøpe kart og orientere oss litt på turistinformasjonen.



Det var grønt, bratt og flott i Østerrike.  Veiene var som skapt for kjøring med MC og trafikken var grei. Vi skulle over Brenner Pass. Vi passerte grensen mellom Østerrike og Italia ut på formiddagen. Vi hadde ikke kjørt mange mil etter Brenner Pass før vi begynte å kjenne varmen og etter 10 minutter var det bare å stoppe. Vrenge av seg innerfor, flisen, T-sjortene og ellers alt som var brukt til å holde varmen. For nå ble det varmt. Så varmt at vi begynte å klage ganske så med en gang.

Vi koste oss på veiene i Dolomittene, vi stoppet ikke så ofte nå heller for vi var nesten avhengig av å kjøre for ikke å krepere i varmen. Dolomittene er noe for seg selv. Det er fantastisk natur. Koselige mennesker. De prater tysk eller Østerriksk og var veldig gjestmilde. Det var også mye billigere her i Italia enn i Tyskland og Østerrike.  Fjell, sjøer og små landsbyer.

onsdag 10. juli 2002

Wietze til Oy-Mittelberg - 672 km


Den 10. juli dro vi videre sørover fra Wietze i retning Celle. Celle er kjent for at det ble funnet oljen der og for alle de fine gamle husene. Vi hadde tenkt å kjøre på småveiene sørover, uten å benytte oss av Autobahn.  Men etter 1 times kjøring i ganske tett trafikk og med mange lyskryss og med regn hele tiden, valgte vi å kjøre ut på Autobahnen igjen for å komme oss fortest mulig så langt sør som mulig.

Vi ville ha fint varmt sommervær. Vi kjørte ca 20 mil i styrtregn. Det lå vann på veibanen og det blåste sånn at når vi kjørte over bruene lurte jeg på om vi ville bli blåst overende. Så hastigheten gikk ned mot 110 km/t.Men vi kom oss helskinnet fram.  
Vi stoppet på mange av veikroene for å få varmet oss og vi brukte alt vi hadde av varme klær. Flis, innerfòr, og T-skjorte. Vi fulgte A7 sørover så langt den gikk. Det var ikke langt igjen til grensen til Østerrike og været var fortsatt kaldt, vått og grått da vi bestemte oss for å stoppe for natten.

Vi fant en veldig koselig gjestgiveri; Seerose, med flotte rom og koselig vertskap.

tirsdag 9. juli 2002

Landskrona til Wietze 502 km


Den 9. juli dro vi videre sørover. Men først tok vi en lang spasertur rundt i Landskrona og så på den fine borgen Citadellet og de omliggende kolonihagene med alle de små hyttene og de flotte hagene.
Så klokka var blitt 12:00 før vi dro på oss klærne, sjekket ut av hotellet og klatret opp på sykkelen igjen. Neste stopp skulle være den nye Öresund broa.
Med motorsykkel var det ikke så dyrt å bruke broa, og overfarten var en spektakulær opplevelse. Flott utsikt. Vi passerte Kastrup flyplass og hold oss nå på E30. Noen mil sør for København fortsetter E30 vestover i retningen Fyn mens vi skulle fortsette sørover på E47 til Rødby. Vi tok fergen over til Puttgarden og fortsatte sørover på E47 (A1) forbi Lübeck og Hamburg. Vi tok av fra Motorveien og kjørte i retning Celle som ligger nordøst for Hannover. Vi overnattet i en liten landsby som heter Wietze. Kjempekoselig plass. På veien har vi hatt to kraftige regnskurer, men kjøreforholdene på Autobanen var bra. Vi var passe lemster og passe støle når vi klatret av sykkelen. Det første forsøket ga oss et flott, billig hotell. Vi spiste middag på en pizza restaurant rett ved siden av hotellet og var tidlig til sengs.