Svene, Prestfoss, Hokksund, Svene - 115 km

Temperatur: startet med 7 og endte med 2 °C, og det regnet ”litt”.

Det var meldt dårlig vær de første dagene og på søndag snødde og regnet det hele dagen, så vi gikk på jobb begge to. Ved titida kom pen været. Rundt lunsjtider fikk jeg melding fra Vigdis som lurte på om det var muligheter for en luftetur i ettermiddag siden det var så fint vær.

Vi avtalte å slutte jobben klokken 15:00, dra hjem, spise, finne fram kjøre utstyret   å komme oss på veien. Innen vi var klar hadde det skyet over. Men temperaturen var på ca 7 grader så ut på tur skulle vi.

  

Vi hadde ikke planlagt turen, det trenger vi ikke for en kveldstur. Vi kjørte nordover fra Svene på riksvei 40. På Lampeland, (stedet med landes største ute - lampe skjerm og bygdas beste mat) svingte vi av fra riksvei 40 og fortsatt nordover inn i Lyngdal. Her er det virkelig fine MC veier.

 

Relativt bra veidekke og mange fine svinger. Det går litt opp og ned også og når vi kommer på veiens høyeste punkt, mellom Lyngdal og Prestfoss, ser vi Tekslehogget. Et markant fjell som er verdt en tur bare det. Det går en sti til toppen som de sprekeste bruker 50 minutter på. Utsikten kan anbefales. Toppen av kransekaken er å ha med termos og nyte den på toppen. Ja, ei flaske vann er også greit å ha med. På sånne turer er høye, vanntette fjellstøvler bedre enn MC støvler.

  

Etter å ha passert høyeste punkt bærer det utfor. I løpet av vinteren er det strødd ganske bra i bakkene. Langs veikanten og i midten er det fortsatt mye sand, så det gjelder å sikte godt. Være løs i kroppen og sitte tett sammen. Være ett med sykkelen. Akkurat sånn som når vi danser – du veit? I enkelte skyggepartier lå det fortsatt litt snøslaps i veien fra gårsdagen.

  

Det hadde vært vått på veien opp fra Lyngdal, men på østsiden var veien tørr. Innen vi kom til Prestfoss begynte det å regne og innen vi var kommet til Skotselv regnet det kraftig. Temperaturen falt til 4 grader og klokken nærmet seg 17:00. Men det er lyst og visiret greier jobben, så sikten er grei.

  

Vi stopper på en veikro/gatekjøkken. Den ligger på høyre side av veien når vi kjører sørover før Åmot, og der bestiller vi to kopper kaffe. Og hør– det er fortsatt noe som er gratis. Da vi skulle betale fikk vi beskjeden; kaffe, det er gratis det! Vi kjøpte en firkløver for syns skyld, noe inntekt bør de ha for å huse to våte MC folk som droppet innom for tørking.

På Åmot tok vi en avstikker til Åmot stasjon. Her har Senior MC avdeling Buskerud fine klubb lokaler. Dette var andre gang vi kjører innom, og andre gang vi kommer til tomme hus. Enten så sitter de hjemme, eller kanskje er de på veien sånn som oss?

Nå regnet det så kraftig at vi egentlig begynte å få hjemlengsel. Så vi kom oss ned til Hokksund, passerte alle rundkjøringene – hva nå de ”kumlokkene” er gode for – og kom oss ut på E134. Den nye veien mellom Hokksund og Kongsberg. Kjempeflotte veier for bilister. Heldigvis er det fortsatt mulig å kjøre gamleveien som tar av ved rundkjøringen, der det ligger en HD forretning og ei stor veikro. Kjør i retning Skollenborg og istedenfor å kjøre av til Skollenborg fortsetter du rett fram over Basserudåsen. Veien skulle ha vært lenger, for det er svingete. Plutselig er Kongsberg der. De siste 15 km kjører vi denne gang på østsiden av Numedalslågen. Vi passerer Bevergrenda og Glea. Tunge lastebiler har i løpet av de siste årene ”brukt opp” veidekket her. Men det er lite trafikk og det er virkelig et naturskjønt område. Vi var tilbake klokken 18:45.og temperaturen hadde falt til 2 grader.

  Vel hjemme igjen ventet datteren vår på Vigdis, de skulle i svømmehallen. Ja det er sant, Marianne hadde glemt at hun hadde en ”dobbel” bolledeig til heving. Om Knut og jeg kunne bake ut og steke dem til de kom tilbake fra svømmehallen? 

Vi hadde vel egentlig ikke noe valg. Vi gjorde vårt beste Knut og jeg, men vi glemte etterhevingen, den er vist viktig, så bollene ble "litt" små og ”litt” harde. Sånn går det når en utfordrer amatører, men vi hadde husket kanel og sukker. Så det ble varme snurreboller til kaffen. Resten havnet i fryseren og der blir de vel til den skal tines en annen vårdag!