Svene, Hokksund, Hønefoss, Drammen, Svene – 220 km

Temperatur: 10 °C og solen skinte

Selv om det er påske blir det ikke skiturer hver dag. I dag spiste vi en lang frokost med kokte egg og ristede brødskiver.  Vi hadde tenkt å ta en tur til Utvika. Her bor en god venn av oss og det kunne hende han var hjemme. Men sannsynligheten, på en fin dag som denne, var ikke særlig stor. Siden veien er målet ringer vi ikke først. Er han hjemme blir det en bonus.  

Vi kjører sydover til Kongsberg, og fortsetter langs E134 i retning Hokksund. Dette er kjente veier og det er lite trafikk så vi er raskt i Hokksund. I dag møter vi en del sykler og vi vinker og de vinker. Kjekt å ha så mange venner.  

I Hokksund drar vi nordover på RV 35 og passerer Åmot, Geithus og Vikersund. Det var fortsatt litt snø igjen i bakken. Men det begynner virkelig å bli bart langs veiene og på jordene nå. Veien her er ikke spesielt spennende men det er landlig og mange fine partier.  

Vi er kommer så langt nord nå at vi ser Tyrifjorden og vi ser over til Røyse. Det er ikke blitt grønt ute på jordene enda, men det er bart for snø. Isen er gått på fjorden. Det ligger litt igjen inne i de skyggefulle små vikene.  

Ca. 6 km sør av Hønefoss går det en ”snarvei” av fra RV35 over til Norderhov. Denne veien pleier vi å ta, men i dag kjører vi rett fram og tar inn på E16 i retning sørover. Nå kommer vi til Steinsletta. Verdens lengste slette trodde jeg, når jeg var 16 år og verden var så stor så stor. Men nå er den bare ei lang slette med mye gulfarge i veien. Her har veisjefen satt en stopper for de store utrasene.  

Noe nærmere Vik har veisjefen også vært ute med malepenselen og laget avkjørings- og påkjøringsramper. Alt med gulmaling. Etter Vik kommer kjører vi midt mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden. Her går veien opp til Kongens utsikt og videre til Lommedalen hvis man tar til takke med skogstier. Nå tar vi av og følger gamleveien langs fjorden, som tar oss forbi den gamle veikroa, som nå er blitt Camping plass, og videre ut til Utvika, som også har blitt til en Campingplass. Det kan virke som om hele Tyrifjorden nå er blitt en eneste stor sammenhengende Campingsplass, men det er fortsatt mulig å stikke foten i vannet uten å gå innom en av Campingplassene.  

Han vi skulle bomme en kopp kaffe fra var ikke hjemme. Han var på hyttetur på påskefjellet. Men vi henger ikke lenge med hode for nå skal vi kjøre bakkene opp til Solihøgda bakkene helt opp til Skarsvingen. Her er det virkelig fine MC veier og utsikten over Tyrifjorden og inn Holtsfjorden i retning Sylling, er spektakulær. Det er best å stoppe og se på utsikten for svingene kommer fort her i bakkene.

Veien fra Skaret og ned til Drammen er artige og det gjelder å holde konsentrasjonen på veien og trafikken. Men utsikten har en stygg tendens til å ta litt av oppmerksomheten. Så det gjelder å passe på. 

Fra Drammen og hjem er det ikke så mye opplevelser og skrive hjem om for en som bor i området og har kjørt her mange ganger før. Men forti minutter etter at vi passerte Drammen var vi tilbake i Flesberg og vi fikk oss en etterlengtet kopp kaffe.