1663 km på 27;58 timer – Iron butt - Saddlesore 1000 miles

Dover - Calais

Goathland - Aidensfield Arms - and Scripps

North Yorkshire Moores

Whitby

Edinburgh

Loch Clunie

Loch Loyne

Drimarben

Loch Lomon

Newcastle

Stavanger - Newcastle

20 februar 2005 får jeg årets første MC besøk

Riktig nok har det vært en ganske spesiell vinter så langt i år. Det har falt lite snø og ikke har det vært spesielt kaldt  heller. Men overasket ble jeg.

Noen venner fra Utvika hadde bestemt seg for å ta seg en MC tur. Tur retur blir det ca 22 mil det. Det var bare veier, ingen snøkanter og tørr asfalt, temperaturen var over 0 grader, ja kanskje så mye som 3 varmegrader midt på dagen.

Bildet er fra 20 Februar i 2005.

 

Pinsetur 29. - 31. mai 2004

Svene, Rjukan, Røldal, Sauda, Stavanger, Suleskar, Evje, Nisser, Bø, Rødberg - 1050 km

 

 

 

 

 

 

Sol og pent vær.

Dag 1:     ca 42 mil – Overnatting på Skagen Bryggehotell i Stavanger
Dag 2:     ca 25 mil – Overnatting på Dølen Hotell i Evje
Dag 3:     ca 35/45 mil – hjem

6 sykler og 9 personer var vi da vi startet, og 7 sykler og 10 personer var vi som kom hjem?

En BSA 650 var ikke helt samarbeidsvillig fra starten av. Men med mye god pleie og kreativ jobbing (døgnet har 24 timer) kom den i gang og møtte oss oppe i Suleskaret andre dagen av turen.

 

Svene, Imingfjell, Austbygdi, Svene - 200 km

Temperatur: 10 - 16 °C, og sol.

Turer rundt i Numedal byr på mange fine opplevelser. Turen opp til Uvdal byr på kjempefine MC veier. Det er mange steder å stoppe og det er relativt lite trafikk.

O-A kjører TDM. Vi startet fra Lampeland ca 12 på dagen og dro nordover. Første stopp var Rødberg hvor vi spiste lunsj og drakk en kopp kaffe. Vi hadde god tid og satt lenge å nøt den fine sola og at varmen endelig hadde vendt tilbake. De siste dager med snø over 200 meter var endelig over.

Vi fortsatte nordover fra Rødberg i retning Uvdal.  Rett nord for Rødberg tok vi av og kjørte forbi Uvdal Stavkirke. som skal være fra år 1100, og det virker gammelt på meg.

Her ble det også en stopp. En av MC gutta i Numedal MC hadde kjøpt seg ny traktor, og den måtte besiktiges. Rar prioritering spør du meg, men han kan jo ikke gjøre alt med sykkelen heller, så det kan vel forsvares, siden han har og driver en gård.

Etter en kopp kaffe og noen timer prating fortsatte ferden videre nordover til Bjerkeflåta. Her tok vi av sørover fra riksvei 40 og fortsatte på veien over Imingfjell. Vi passerer Sønstevatn som ligger på 1060 meter. Kaffen hadde gjort sitt og det gjorde vi også. Men det blir sikkert ikke fulle magasiner av sånt.

Temperaturen på 1000 meter var 10 grader og det er til å holde ut. Vi virkelig koste oss over de fine flyene og veien er kjempebra.  Det var ikke så lenge før vi er på vei ned fra fjellet og kommer fram til Tessungdalen. Her er det flott.

Siden vi hadde somlet så med kaffe og prat var det blitt langt på dag, så vi valgte å kjøre østover igjen. Denne gangen over Veggli fjell til Veggli. Her er første del asfaltert men den siste delen ned mot Veggli har grusdekke. Men det er bare å ta tiden til hjelp hvis du da ikke kjører en Trans Alp eller Afrikan Twin eller noe i den dur. Runde asfaltdekke er ikke det beste på slike veier, men det går.

Når vi var kommet så langt ned som til Djupdal tok vi av til høyre og kjørte over brua og kjørte på vestsiden av elva hele veien ned til Svene. En fin avveksling, mindre trafikk og flotte furumoer. Men det hender det er litt grus på veien så det gjelder å være forsiktig.

Etter å ha sagt "ha-de" til turkameraten ender jeg opp foran garasjen med forsetter om at nå skal det vaskes og pusses litt. Men jeg var sulten, så jeg spiste litt, så slappet jeg av litt og i morgen, ja i morgen, skal jeg vaske sykkelen - tror jeg

Svene, Rødberg, Svene – 150 km

Temperatur: 14 - 6 °C og solen skinte

I dag var det klubbkveld i Numedal MC. Vi skulle treffes på Action Factory som ligger rett utenfor Rødberg Sentrum.

Vi var en gjeng som møttes litt over 17:00 for å kjøre samlet til Action Factory.

Da jeg møtte de andre i Flesberg var vi en TDM, en Gold Wing, en Susuki Vstrom, og en Susuki Banditt. 

Det var godt og varmt og veien var tørr og fin. Det er fine MC veier oppover i Numedal og ikke mye trafikk på en kveld som dette. Vi kom oss av gårde og kjørte nordover. Passerte Rollag og Veggli. Her måtte jeg stoppe for å fylle årets andre tank. BMWen ser ut til å bruke mindre bensin nå som "the litle grean bastard" er fjernet.

Nå er det ikke mange milene igjen til 20.000 km servicen og duppedingsen må på plass igjen.Vil at sykkelen skal justeres ihh til spesifikasjonene. Den jager eller "surg'er" mer nå en for 10.000 km siden så jeg håper det er noe de kan få justert. For det er forbasket irriterende å bruke 200.000 kroner på noe som ikke oppfører seg som skal. 

Gasshåndtaket er også tungt å bevege og det har det vært siden sykkelen var ny. 

Vel framme på Action Factory traff vi en gjeng fra Numedal MC. Vi drakk en kopp kaffe og tittet litt på sykler. Deretter ble det lagt litt planer for våren. Resultatet kan dere finne hvis dere går inn på Numedal MC sine hjemmesider. Her er det aktivitetskalender som skal oppdateres.

Vi returnerte sørover dalen klokken 20:30 og var hjemme ca 1 time senere. Det var fortsatt bra med lys igjen og temperaturen var levelig.

En fin tur på en fin kveld

Svene, Hokksund, Hønefoss, Drammen, Svene – 220 km

Temperatur: 10 °C og solen skinte

Selv om det er påske blir det ikke skiturer hver dag. I dag spiste vi en lang frokost med kokte egg og ristede brødskiver.  Vi hadde tenkt å ta en tur til Utvika. Her bor en god venn av oss og det kunne hende han var hjemme. Men sannsynligheten, på en fin dag som denne, var ikke særlig stor. Siden veien er målet ringer vi ikke først. Er han hjemme blir det en bonus.  

Vi kjører sydover til Kongsberg, og fortsetter langs E134 i retning Hokksund. Dette er kjente veier og det er lite trafikk så vi er raskt i Hokksund. I dag møter vi en del sykler og vi vinker og de vinker. Kjekt å ha så mange venner.  

I Hokksund drar vi nordover på RV 35 og passerer Åmot, Geithus og Vikersund. Det var fortsatt litt snø igjen i bakken. Men det begynner virkelig å bli bart langs veiene og på jordene nå. Veien her er ikke spesielt spennende men det er landlig og mange fine partier.  

Vi er kommer så langt nord nå at vi ser Tyrifjorden og vi ser over til Røyse. Det er ikke blitt grønt ute på jordene enda, men det er bart for snø. Isen er gått på fjorden. Det ligger litt igjen inne i de skyggefulle små vikene.  

Ca. 6 km sør av Hønefoss går det en ”snarvei” av fra RV35 over til Norderhov. Denne veien pleier vi å ta, men i dag kjører vi rett fram og tar inn på E16 i retning sørover. Nå kommer vi til Steinsletta. Verdens lengste slette trodde jeg, når jeg var 16 år og verden var så stor så stor. Men nå er den bare ei lang slette med mye gulfarge i veien. Her har veisjefen satt en stopper for de store utrasene.  

Noe nærmere Vik har veisjefen også vært ute med malepenselen og laget avkjørings- og påkjøringsramper. Alt med gulmaling. Etter Vik kommer kjører vi midt mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden. Her går veien opp til Kongens utsikt og videre til Lommedalen hvis man tar til takke med skogstier. Nå tar vi av og følger gamleveien langs fjorden, som tar oss forbi den gamle veikroa, som nå er blitt Camping plass, og videre ut til Utvika, som også har blitt til en Campingplass. Det kan virke som om hele Tyrifjorden nå er blitt en eneste stor sammenhengende Campingsplass, men det er fortsatt mulig å stikke foten i vannet uten å gå innom en av Campingplassene.  

Han vi skulle bomme en kopp kaffe fra var ikke hjemme. Han var på hyttetur på påskefjellet. Men vi henger ikke lenge med hode for nå skal vi kjøre bakkene opp til Solihøgda bakkene helt opp til Skarsvingen. Her er det virkelig fine MC veier og utsikten over Tyrifjorden og inn Holtsfjorden i retning Sylling, er spektakulær. Det er best å stoppe og se på utsikten for svingene kommer fort her i bakkene.

Veien fra Skaret og ned til Drammen er artige og det gjelder å holde konsentrasjonen på veien og trafikken. Men utsikten har en stygg tendens til å ta litt av oppmerksomheten. Så det gjelder å passe på. 

Fra Drammen og hjem er det ikke så mye opplevelser og skrive hjem om for en som bor i området og har kjørt her mange ganger før. Men forti minutter etter at vi passerte Drammen var vi tilbake i Flesberg og vi fikk oss en etterlengtet kopp kaffe. 

 

Svene, Jondalen, Gransherad, Notodden, Svene – 120 km

Temperatur: 4 - 10 °C og solen skinte

 Det startet med at vi sov lenge. Feriemodus? Metrologene hadde lovet sol og pent vær på Østlandet og værgudene holdt ord. Vi våknet til blå himmel og en indre trang til å bli påskebrun. Så vi fant fram ski utstyret, spiste en rask frokost og var klar til årets vintereventyr. Vi kjørte i retning Flesberg på vestsiden av Numedalslågen og tok av til Blefjell. 15 minutter etter hadde vi skia på beina og etter to timer hadde vi vært innom Struttåsen og havnet blant venner helt i vest på en koselig Campingplass som heter Liatoppen. Her ble det tid til en prat og en kopp kaffe. På veien tilbake var vi innom Blefjellstua som tradisjonen tro hadde trekkspill dans og grillparty. Vi hadde planer om en MC tur før kvelden så vi dro ned av fjellet, spiste middag og kom oss i klærne.

 Været holdt utover dagen og sola varmet fortsatt godt.

 Lenger ned i dalen ligger Bolkesjø og Gran hotell. Men de to betong kolossene passeres uten andre kommentarer en at det er helt ulikt resten av det man finner av tradisjonell byggekunst i Telemark. Vi fortsetter på rv. 37 gjennom Hellerberggrenda og kommer fram til Gransherad. På denne strekningen får vi ett problem. Det er bare helt herlig å kjøre litt ”aktivt” her, Men på denne tida av året var sydhellingene dekte med blåveis og det ville passasjeren få med seg. Så da så! Kanskje neste gang?

 Fra Gransherad tok vi veien sørover på rv. 361. Her har faktisk veisjefen gjort noe med veien. Kjempefine svinger og knall veidekke. Morrrroooooo. Men akk så kort, plutselig er vi nede på Europavei 134 og vi tar en liten avstikker vestover en kort km for å komme fram til Fossen Kro. Et populært mål for en kveldstur hvis du bor i og rundt Kongsberg. Her blir det soft is og kaffe og en rask titt på en maleutstilling. Det var også utstoppede bjørner, bever, rev, og ulv. Nok kultur for i dag.

Vi vender nesa hjemover og velger å følge EV134 fram til Notodden. Her er det mye 70 km og flatt. Kjedelig spør du meg, men på veien passerer vi Heddal kirke som er verd en stopp og et besøk. Vi er også innom en bensinstasjon og fyller årets første tank. Når vi kommer fra til Notodden kjører vi et lite stykke langs Heddalsvatnet hvor det fortsatt fløtes inn tømmer.

 Istedenfor å kjøre østover over Heia langs EV134 til Kongsberg, tar vi av og følger skiltingen hvor det står Bolkesjø. Dette tar oss omtrent rett nord fra Notodden. Her også er det fine MC veier. Vi passerer Lisleherad hvor det luktet solbær, og kommer fram til Follsjå. Dette er et kjempefint parti, og nå som sola var på vei ned så var stemningen langs vannet fantastisk fin. Mange fine plasser å stoppe på for å nyte en medbrakt kaffekopp og ta noen bilder til fotoalbumet. Etter Follsjå kommer vi igjen til Bolkesjø og tar veien østover, tilbake gjennom Jondalen. Nå var ikke sola noe problem lenger, men det begynte å bli kjølig. Temperaturen falt helt ned på 4 grader og vi begynner å få hjemlengsel. Så vi lar sykkelen strekke ut å ta oss raskt hjem.  

Svene, Prestfoss, Hokksund, Svene - 115 km

Temperatur: startet med 7 og endte med 2 °C, og det regnet ”litt”.

Det var meldt dårlig vær de første dagene og på søndag snødde og regnet det hele dagen, så vi gikk på jobb begge to. Ved titida kom pen været. Rundt lunsjtider fikk jeg melding fra Vigdis som lurte på om det var muligheter for en luftetur i ettermiddag siden det var så fint vær.

Vi avtalte å slutte jobben klokken 15:00, dra hjem, spise, finne fram kjøre utstyret   å komme oss på veien. Innen vi var klar hadde det skyet over. Men temperaturen var på ca 7 grader så ut på tur skulle vi.

  

Vi hadde ikke planlagt turen, det trenger vi ikke for en kveldstur. Vi kjørte nordover fra Svene på riksvei 40. På Lampeland, (stedet med landes største ute - lampe skjerm og bygdas beste mat) svingte vi av fra riksvei 40 og fortsatt nordover inn i Lyngdal. Her er det virkelig fine MC veier.

 

Relativt bra veidekke og mange fine svinger. Det går litt opp og ned også og når vi kommer på veiens høyeste punkt, mellom Lyngdal og Prestfoss, ser vi Tekslehogget. Et markant fjell som er verdt en tur bare det. Det går en sti til toppen som de sprekeste bruker 50 minutter på. Utsikten kan anbefales. Toppen av kransekaken er å ha med termos og nyte den på toppen. Ja, ei flaske vann er også greit å ha med. På sånne turer er høye, vanntette fjellstøvler bedre enn MC støvler.

  

Etter å ha passert høyeste punkt bærer det utfor. I løpet av vinteren er det strødd ganske bra i bakkene. Langs veikanten og i midten er det fortsatt mye sand, så det gjelder å sikte godt. Være løs i kroppen og sitte tett sammen. Være ett med sykkelen. Akkurat sånn som når vi danser – du veit? I enkelte skyggepartier lå det fortsatt litt snøslaps i veien fra gårsdagen.

  

Det hadde vært vått på veien opp fra Lyngdal, men på østsiden var veien tørr. Innen vi kom til Prestfoss begynte det å regne og innen vi var kommet til Skotselv regnet det kraftig. Temperaturen falt til 4 grader og klokken nærmet seg 17:00. Men det er lyst og visiret greier jobben, så sikten er grei.

  

Vi stopper på en veikro/gatekjøkken. Den ligger på høyre side av veien når vi kjører sørover før Åmot, og der bestiller vi to kopper kaffe. Og hør– det er fortsatt noe som er gratis. Da vi skulle betale fikk vi beskjeden; kaffe, det er gratis det! Vi kjøpte en firkløver for syns skyld, noe inntekt bør de ha for å huse to våte MC folk som droppet innom for tørking.

På Åmot tok vi en avstikker til Åmot stasjon. Her har Senior MC avdeling Buskerud fine klubb lokaler. Dette var andre gang vi kjører innom, og andre gang vi kommer til tomme hus. Enten så sitter de hjemme, eller kanskje er de på veien sånn som oss?

Nå regnet det så kraftig at vi egentlig begynte å få hjemlengsel. Så vi kom oss ned til Hokksund, passerte alle rundkjøringene – hva nå de ”kumlokkene” er gode for – og kom oss ut på E134. Den nye veien mellom Hokksund og Kongsberg. Kjempeflotte veier for bilister. Heldigvis er det fortsatt mulig å kjøre gamleveien som tar av ved rundkjøringen, der det ligger en HD forretning og ei stor veikro. Kjør i retning Skollenborg og istedenfor å kjøre av til Skollenborg fortsetter du rett fram over Basserudåsen. Veien skulle ha vært lenger, for det er svingete. Plutselig er Kongsberg der. De siste 15 km kjører vi denne gang på østsiden av Numedalslågen. Vi passerer Bevergrenda og Glea. Tunge lastebiler har i løpet av de siste årene ”brukt opp” veidekket her. Men det er lite trafikk og det er virkelig et naturskjønt område. Vi var tilbake klokken 18:45.og temperaturen hadde falt til 2 grader.

  Vel hjemme igjen ventet datteren vår på Vigdis, de skulle i svømmehallen. Ja det er sant, Marianne hadde glemt at hun hadde en ”dobbel” bolledeig til heving. Om Knut og jeg kunne bake ut og steke dem til de kom tilbake fra svømmehallen? 

Vi hadde vel egentlig ikke noe valg. Vi gjorde vårt beste Knut og jeg, men vi glemte etterhevingen, den er vist viktig, så bollene ble "litt" små og ”litt” harde. Sånn går det når en utfordrer amatører, men vi hadde husket kanel og sukker. Så det ble varme snurreboller til kaffen. Resten havnet i fryseren og der blir de vel til den skal tines en annen vårdag!

Kongsberg, Eikeren, Svene - 110 km

Temperatur: 3 °C, og det var snø i luften.

Årets første tur startet i Kongsberg hvor sykkelen hadde stått vinterlagret i oppvarmede lokaler. Det var bare å vri på starteren, kjøre ned til nærmeste bensinstasjon for å sjekke lufttrykket, og så var jeg klar til årets sesong. Jo da, det skal på nye dekk etter hvert og 20 000 km service kommer brått. Men…  

Turen var planlagt som et møte med en MC kompis som hadde vært i Sandefjord og byttet til seg ny 1200GS. Jeg dro sørover fra Kongsberg på riksvei 40, og ferden gikk ned Numedalen.  

Allerede på Skollenborg møtte jeg Svein.  Han hadde det travelt, så vi vekslet noen ord og så dro han videre til Kongsberg, mens jeg endret planen og tok en tur rundt Eikeren. Det er en passe start på året siden temperaturen lå og vaket rundt 3°C.

Eikeren byr på relativt fine MC veieren. Men dekket begynner å bære preg av dårlig vedlikehold, store hull og dumper etter en vinter, - men svingete og naturskjønt, det er det -.

På Eidsfoss ligger det en miniatyrby med et flott postkontormuseum og en koselig kafè som serverer både middag og kaffe. Men jeg har ikke særlig flaks i dag. Kafèen åpner først klokken 15:00 og det er to timer å vente. Det hadde egentlig passet bra med en stopp nå, Devold ull undertøy og Frank Thomas Gortex var ikke nok til å holde kulda ute. Visiret på åpningshjelmen går det greit med, noen doggdråper helt nederst, men det ødelegger ikke sikten. Det går bra med sommerhansker også, men det kan jeg takke oppvarmede holker for.

Jeg fortsatte til turens sydligste punkt, Hvittingfoss. Her er det et gatekjøkken som byr på tak over hode, softis og varm sjokolade. Akkurat hva jeg trenger nå.

Etter Hvittingfoss kjører jeg nordover igjen. Det er snø i luften men veien er fortsatt tørr. Største problemet er at det er mye grus og sand i veien, dessuten så er det jo årets første tur, så jeg er litt stiv og anspent i kroppen. Det er jo litt uvant enda. Jeg prøver meg på en hard oppbremsing og noen liksom unna manøver, bare for å kjenne om kroppen er med. Det er den ikke. Ikke helt i hvert fall. Litt stiv og for strak i armene. Men jeg repeterer litt teori fra hukommelsen og gjør den om til praksis. Det er få biler på veien i dag. Størsteparten dro nok til fjells etter jobben på fredag.

Jeg passerte Kongsberg, og kjørte på vestsiden av Numedalslågen opp til Svene. Her er det fine MC veier, og de fortsetter nordover til Geilo – ”and beyond”.  

Bilen ble forvist til en plass utenfor garasjen og sykkelen får nå boltre seg i hele sin lengde og bredde, under tak, for nå snør det tett. Det legger seg et hvitt teppe på bakken, vått og kald.

Årets første MC tur er over, jeg fyrer på peisen, drikker en kopp varm sjokolade, blar i gamle MC blader. Jeg slipper å sette på musikk, den besørges av barna som begge er hjemme på perm i påsken.

Alt er bare herlig…….  Bjørn! – det ropes fra 1.ste etasje, tar du med deg malespannet og en ekstra pensel når du kommer ned? Virkeligheten er brutal – Vi(gdis) pusser opp!